page contents

CASE STUDY

SCHJØDT
Side 2 av 11
1. INNLEDNING
Vi viser til anke fra Raymond Charles Eyre (“Eyre”) av 8. desember 2020. Anken ble forkynt
ved brev fra Bergen tingrett 18. desember 2020, med tre ukers tilsvarsfrist. Justert for
rettsferien julen 2020, blir tilsvarsfristen 19. januar 2021, jf. domstolloven § 140. Anketilsvaret
er rettidig.
Anken gjelder Bergen tingretts kjennelse av 26. oktober 2020, hvor begjæring om
oppfriskning av tingrettens sak nr. 19‐017538TVI‐BERG/4 ikke tas til følge.
DVB Group Merchant Bank (Asia) Ltd. overførte 11. november 2020 kravet i saken til DVB
Bank SE (“DVB Bank”).
Bilag 1: Overføringsavtale 11.11.2020
Bilag 2: Orientering Eyre 11.11.2020
Overdragelsen av tvistegjenstanden setter DVB Bank i samme rettslige posisjon som DVB
Group Merchant Bank (Asia) Ltd., jf. tvisteloven (“tvl.”) § 19‐15 (1). DVB Bank trer med dette
inn i saken, jf. tvl. § 15‐3 jf. § 15‐2.
DVB Bank motsetter seg at det gis oppfriskning mot Bergen tingretts fraværsdom av 4.
september 2019.
Bergen tingretts omtale av de faktiske forhold er korrekt.
Det er ikke grunnlag for Eyres krav om sikkerhetsstillelse for potensielle sakskostnader ved
behandling av ankesaken, jf. tvl. § 20‐11. DVB Group Merchant Bank (Asia) Ltd. ble ikke
likvidert og slettet som juridisk person i februar 2019, som anført av ankende part.
Forholdene rundt kravshaver er tidligere gjort kjent for Eyre, jf. bilag 2. For øvrig bemerkes
at regelen om ikke‐diskriminering i EØS‐avtalen artikkel 4 medfører at det ikke kan kreves
sikkerhet av saksøkere hjemmehørende i andre EØS‐stater, jf. tvl. § 20‐11 (1) 2. pkt. og NOU
2001: 32 pkt. 20.2. Ettersom ankemotparten er en tysk solid bank som allerede er påført
betydelige kostnader ved Eyres manglende oppfølging av saksforholdet, vil det også være
uforholdsmessig å kreve sikkerhet ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig,
jf. tvl. § 20‐11 (1) 2. pkt.
I det videre kommenteres først saken slik ankende part vurderer saksforholdet, jf. pkt. 2‐4
nedenfor. Deretter kommenteres ankegrunnene særskilt i tillegg, jf. pkt. 5 nedenfor.
2. OVERORDNET
På bakgrunn av tidligere prosesskriv samt brev fra HM Courts & Tribunals Service
(“HMCTS”) av 7. juli 2020, er det konstatert at Bergen tingretts fraværsdom av 4. september
2019 ved en inkurie ikke ble gyldig forkynt for Eyre. Det er samtidig avklart, slik tingretten
la til grunn i fraværsdommen, at stevning datert 31. januar 2019 og pålegg om tilsvar datert
20. mars 2019 ble gyldig forkynt.
Etter å ha oversittet tilsvarsfristen og fraværsdom var avsagt, begjærte Eyre oppfriskning i
16. desember 2019 medhold av tvl. § 16‐11 (1). Fristen for å fremsette begjæring om
Side 3 av 11
avgjørelsesoppfriskning er en måned og løper fra avgjørelsen er “forkynt”, jf. tvl. §§ 16‐13 (4),
jf. 16‐13 (2).
Ettersom fraværsdommen ikke ble lovlig forkynt, begynte fristen for å begjære
avgjørelsesoppfriskning ikke begynt å løpe, jf. tvl. § 16‐13. Eyres begjæring var dermed
rettidig. Vilkårene for eventuelt å innrømme oppfriskning fremkommer av tvl. § 16‐12. Det
er ikke automatikk i at oppfriskning innrømmes, selv om begjæring er fremsatt rettidig.
DVB er av den oppfatning at Eyre, i foreliggende tilfelle, ikke har rettskrav på at begjæringen
etterkommes. Oppfriskningsspørsmålet må derfor vurderes med utgangspunkt i den
skjønnsmessige avveiningen i tvl. § 16‐12 (3). Nedenfor kommenteres først spørsmålet om
Eyre har rettskrav på oppfriskning, og deretter den skjønnsmessige avveiningen.
3. EYRE HAR IKKE RETTSKRAV PÅ OPPFRISKNING
Vilkårene for oppfriskning fremkommer av tvl. § 16‐12. Bestemmelsens første ledd lyder:
“Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan
bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.
Er saken avgjort etter § 16‐9 eller § 16‐10, skal oppfriskning dessuten gis når
avgjørelsen er avsagt med urette.” (vår understrekning)
Som det fremkommer av sitatet er det to kumulative vilkår for at parten skal ha krav på
avgjørelsesoppfriskning. For det første må parten ha hatt gyldig fravær. For det andre må
parten ikke kunne bebreides for ikke å ha søkt om fristforlengelse eller omberammelse av
rettsmøte.
Hva som er gyldig fravær, er regulert i annet ledd
“Det er gyldig fristoversitting når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig
eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig
møtefravær gjelder § 13‐4”
Fraværsdommen av 4. september 2020 – avgjørelsen Eyre nå krever avgjørelsesoppfriskning
for ‐ er avsagt på bakgrunn av at Eyre har unnlatt å inngi rettidig tilsvar, jf. tvl. §§ 16‐10, jf.
16‐7 (1) bokstav c). Som konstatert av HMCTS og lagt til grunn i fraværsdommen, var
stevningen lovlig forkynt. Det forelå dermed ikke hindringer utenfor Eyres kontroll som
gjorde det “umulig eller uforholdsmessig byrdefullt” å inngi rettidig tilsvar i saken. Fraværet
‐ unnlatelsen av å inngi skriftlig tilsvar i søksmål etter tvl. § 9‐3 ‐ var følgelig ikke “gyldig”
etter tvl. §16‐12 (2). For øvrig må det legges til grunn at Eyre må bebreides for å ha unnlatt å
søke utsatt tilsvarsfrist i tide.
Ingen av vilkårene i § 16‐12 er oppfylt og Eyre har ikke rettskrav på oppfriskning, jf. NOU
2001:32 Bind B s. 921 og Schei mfl. Tvisteloven Lovkommentar, 2. utg. Oslo 2013, note 1 til §
16‐12. En eventuell oppfriskning må følgelig vurderes i medhold av den skjønnsmessige
bestemmelsen i § 16‐12 (3).
Side 4 av 11
4. OPPFRISKNING ETTER EN SKJØNNSMESSIG VURDERING
4.1 Rettslige utgangspunkter
Tvisteloven § 16‐12 (3) gir retten adgang til å innvilge oppfriskning i situasjoner hvor parten
ikke har et rettskrav på dette etter første ledd. Bestemmelsen lyder
“I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre
behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen legges særlig vekt
på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og
hensynet til motparten”
Bestemmelsen markerer en unntaksregel og gjelder tilfeller hvor vilkårene i første ledd –
som her – ikke er oppfylt. Utgangpunktet er av oppfriskning ikke gis, jf Schei mfl. Tvisteloven
Lovkommentar, 2. utg. Oslo 2013, note 3 til § 16‐12.
Spørsmålet om avgjørelsesoppfriskning likevel skal gis, er knyttet til en konkret vurdering
av om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling på grunn av forsømmelsen.
Tre momenter er fremhevet som viktige ved avveiningen, men oppregningen er ikke
uttømmende. Interesseavveiningen mellom partene er det sentrale, jf. NOU 2001:32 Bind B
s. 922.
4.2 Nærmere om interesseavveiningen etter tvl. § 16‐12(3)
DVB Bank er av den oppfatning at det, forholdene tatt i betraktning, ikke vil være “urimelig
å nekte parten videre behandling av saken”.
Det eri denne sammenheng viktig å understreke at fravær av lovlig forkynnelse i første rekke
utskyter fristen for å begjære oppfriskning, jf. § 16‐13 (2) og (4). Fraværet av lovlig
forkynnelse av fraværsdommen har derimot ingen betydning for om vilkårene for
oppfriskning i § 16‐13 (1) og (2) er oppfylt, og bør bare tillegges begrenset betydning i
interesseavveiningen i §16‐13 (3). Dette gjelder ganske særlig når Eyre – som her – hele veien
hadde eller burde hatt kjennskap til saken gjennom lovlig forkynnelse av stevning og pålegg
om tilsvar.
Stevningen ble formriktig forkynt i Eyres registrere postkasse den 13. mai 2019. Til tross for
dette har Eyre forhold seg passiv til saksanlegget og ikke inngitt tilsvar. Symptomatisk i så
henseende er at fraværsdom i saken ikke ble avsagt før 4. september 2019 – over syv måneder
etter stevning ble inngitt. Dette skulle gi Eyre mer enn tilstrekkelig tid til å forberede sitt
forsvar. At Eyre angivelig var ukjent med saksanlegget og unnlot å sjekke sin registrerte
postkasse er i denne sammenheng underordnet, og må bebreides Eyre selv. Vi føyer i denne
sammenheng til at innvendingen fremstår oppkonstruert. Eyre innga, i forbindelse med
forliksrådsbehandling av saken, tilsvar og var velkjent med at garantikravet ble forfulgt mot
han (tingretten dok 1‐4).
Eyres subjektive forhold, herunder forsømmelsens karakter, taler med tyngde mot å
innrømme avgjørelsesoppfriskning i saken. Vi viser i denne sammenheng til forarbeidene i
NOU 2001:32 Bind B s. 922 hvor det fremkommer at:

Side 5 av 11
“Partens subjektive forhold er imidlertid et relevant moment også ved oppfriskning.
En part som er sterkt å bebreide, dvs. har utvist grov uaktsomhet, vil etter § 22‐1 (2)
bare kunne gis adgang til retting dersom tungtveiende grunner taler for det. Utvalget
antar at en liknende norm vil bli lagt til grunn ved oppfriskning etter § 22‐8 (3). Bare
i unntakstilfelle vil det fremstå som urimelig å nekte en part videre behandling av
saken hvis vedkommende er sterkt å bebreide for den forsømmelsen som utgjorde
forfall i saken” (vår understrekning)
Eyre er selv sterkt å bebreide for at han ikke, over en et og et halvt år lang periode hvor hans
registrerte postadresse er det han selv betegner som “anleggsplass”, besørger avhenting av
innkommet post. Det forhold at Eyre ‐ selv etter første brevveksling med retten – ikke
besørget avhenting av post, er egnet til å sementere oppfatningen om at Eyre benytter den
registrerte postadresse for å trenere saksgangen og vanskeliggjøre inndrivelsen av kravet.
Det vises her særlig til at rettens brev av 4. november 2019, etter det opplyste, ikke ble hentet
på denne adressen før 13. desember 2019. Dette til tross for at Eyre initierte brevvekslingen
og avsluttet sitt forutgående brev av 21. oktober 2019 på følgende måte:
“[…]I am happy to provide written confirmation from a qualified lawyer or
accountant that I was not resident at this address during this time, having only
just returned to such residence last week.
I await your response” (vår understrekning)
Etter det opplyste hadde altså Eyre returnert til denne adressen og avventet rettens
tilbakemelding. Likevel avhentes ikke rettens brev før etter utløpet av fristen som ble satt i
dette brevet. Vi finner i denne sammenheng også grunn til å understreke at dette brevet
heller ikke anga noen ny adresse hvor fremtidig korrespondanse kunne rettes. Tvert imot
ble 79 Addison Road London W14 BED på nytt angitt som avsenderadresse.
Selv om muligheten for at Eyre ikke hadde kjennskap til rettens brev av 4. november 2019
før 13 desember 2019 må overveies, taler de momenter som angis i § 16‐12 (3) og
innrettelseshensynet for at oppfriskning ikke bør gis. Dette gjelder særlig når årsaken til at
Eyre eventuelt manglet kjennskap til brevet var at han unnlot å sjekke en postkasse han
forstod eller burde forstå ville bli benyttet også til fremtidig korrespondanse.
For så vidt gjelder betydningen av at Eyre potensielt ikke har hatt oversikt over tilgjengelige
rettsmidler, vil vi bemerke følgende: Eyre har gjennom den forutgående prosessen i
forliksrådet og kunnskapen om saksanlegget hatt all mulig oppfordring til å la seg bistå av
norsk prosessfullmektig. Det har også helst siden stevningen vært fremmet gjentatte
oppfordringer til Eyre om å innhente nødvendig bistand. Eyre har imidlertid valgt å opptre
som selvprosederende og må, under enhver omstendighet, bære risikoen for egen
rettsvillfarelse.
Det erkjennes at Eyre, med bakgrunn i sakens økonomiske omfang, har interesse i å foreta
prosesshandlingen. Dette vil imidlertid være situasjonen i nær sagt alle tilfeller hvor det
begjæres oppfriskning, og kan ikke anses avgjørende når stevningen var formriktig forkynt
og fristoversittelsen skyldes manglende evne eller vilje til å sjekke egen postkasse for å gjøre
seg kjent med tilgjengelige rettsmidler. Det vises i denne sammenheng til at det ikke synes
Side 6 av 11